Bakgrunn
Siden 7. oktober 2023 har antisemittiske hendelser økt i Europa. Dette gjelder også for Norge: I en spørreundersøkelse rettet mot norske jøder fant NRK at 69 prosent har opplevd ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet. Det Mosaiske Trossamfund har i flere omganger meldt om økt trakassering og trusler mot sine medlemmer, og stadig flere jødiske foreldre står frem med fortellinger om barns utsatthet på skolen. Oslo politidistrikt har hatt en økning i anmeldt hatkriminalitet mot jøder, og å vise sin jødiske identitet er for svært mange blitt forbundet med frykt. Samtidig har HL-senterets holdningsundersøkelse vist en økning i utbredelsen av fordommer mot jøder i den norske befolkningen. Dette er bakgrunnen for at HL-senteret har igangsatt en omfattende intervjustudie.
Hva er det vi undersøker?
Hvordan opplever befolkningen med en jødisk identitet hverdagen, hva leses på sosiale medier – og hvordan er det å være foreldre til jødiske skolebarn? Hvordan ser antisemittiske uttrykk ut i dag, og hva oppfattes som antisemittisme? Og forholdet til storsamfunnet; er det endret?
Vi søker kunnskap om livet som jødisk i et lengre perspektiv, men med vekt på samtiden. Hvordan ser erfaringene ut i dag sammenlignet med informantens barndom og tidligere voksenliv?
Gjennom intervjuer spør vi om personlige opplevelser og fortolkninger av tilhørighet som minoritet, om relasjoner som enten er styrket eller svekket, og om oppfattelser av norsk offentlighet. Vi ønsker å høre om erfaringer og følelser, men også meninger og fortolkninger.
Oppsummert i punkter er formålet:
- Å kartlegge og analysere opplevelser av tilhørighet i storsamfunnet
- Å etablere ny kunnskap om antisemittisme, om møte med fordommer og om det å ha en jødisk identitet i samtiden
- Å bygge opp et arkiv med jødisk stemmer for fremtiden
Hvorfor intervjuer?
Et erfaringsbasert prosjekt danner data fra et innenfra perspektiv der opplevelser fra hverdagen vil gi innsikt i variasjoner av opplevelser som jødisk i Norge. Mens holdningsundersøkelser kan si noe om utbredelsen av fordommer, vil erfaringsstudier si noe om utbredelsen av antisemittiske hendelser eller situasjoner der fordommer spiller inn. Studier av rasisme i Norge har vist at selv om en svært liten andel av den norske befolkningen slutter seg til åpenbare rasistiske holdninger, er erfaringer med rasisme en del av den norske hverdagen for mange med synlig minoritetsbakgrunn. På samme måte reflekterer ikke holdningsundersøkelser av antisemittisme nødvendigvis omfanget av erfaringer med antijødiske ord og handlinger.
Antisemittisme er et komplekst fenomen med lange historiske røtter. Det er også et fleksibelt fenomen der uttrykksformer og årsakssammenhenger varierer. HL-senteret søker å forstå antisemittisme og vilkårene for jøder og jødisk liv gjennom ulike perspektiver og gjennom empiriske data fra ulike samfunnsnivåer: Holdninger i befolkningen, uttrykk i gatebildet og mediene, i historiske kulturelle uttrykk og gjennom erfaringsfortellinger.
Vi vet mye om antisemittiske manifestasjoner i mellomkrigstiden og tiårene etter andre verdenskrig, men relativt lite er gjort for å avdekke uttrykksformer i ulike nivåer av samfunnet. Gjennom HL-senterets minoritetsundersøkelser vet vi noe om utbredelsen av negative erfaringer blant jøder i Norge dag. Ved å supplere dette med dybdeintervjuer vil vi få supplerende og dypere innsikt. Vi trenger også mer kunnskap om konsekvenser av negative erfaringer knyttet til det å ha en jødisk identitet.
Det brede datatilfanget dette prosjektet vil skaffe til veie, er nødvendig for å etablere noen nye perspektiver på hva antisemittisme er i samtiden og hvordan fenomenet er relatert til kontekst.
I dagens aktuelle kontekst trenger vi nye innganger til å snakke om og å forstå antisemittisme. En hensikt bak dette prosjektet er derfor å utvide vår forståelse av hvordan antisemittisme ser ut i praksis, på ulike steder, og rettet mot ulike aldersgrupper – og som del av politisk budskap.